Om Bærekrafthåndboken

Hva er bærekraft? Hva betyr det å drive en bærekraftig produksjon? Hvilke bærekraftige endringer er det vi vil ha? Ordet bærekraft har blitt et trendord. Et ord som alle bruker og tror seg forstå, men det er mange faktorer som skal veies opp mot hverandre. Fra energibruk til frakt og fra innsatsfaktorer til bruk av tid, penger og ressurser. Nå lager Norsk Gartnerforbund en «Bærekrafthåndbok for grøntnæringen».

Vi ønsker å forklare hva vi legger i ordet, slik at du kan bruke boken som en veileder og en inspirasjonskilde. For det er meningen med denne håndboka. At den skal være nyttig for deg som produsent! Som kunnskap for det vi vet i dag og som tips for det som kommer.

Hva mener vi med bærekraft i Bærekrafthåndboken?

Brundtlandrapporten fra 1987 definerte en bærekraftig utvikling som: «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov.» Dette er også vårt utgangspunkt. Eller som det blir sagt i det berømte ordtaket: Vi arver ikke jorden av våre foreldre, vi låner den av våre barn. Klima- og miljøaspektet er en viktig del av en bærekraftig grøntnæring. Våre klimagassutslipp, vår miljøpåvirkning fra gjødsling, plantevernmidler og jordbearbeiding, og vår bruk av arealene. Men bærekraft er ikke bare klima, miljø og natur. Skal man i det hele tatt kunne drive en utvikling fremover er aspektet «lønnsomhet og økonomi» en absolutt
forutsetning. Lønnsomhet i å drive, og lønnsomhet i å investere. En viktig del av lønnsomhet er at vi utnytter våre ressurser smartere, og gjennom smartere løsninger får vi de ønskede miljøgevinstene. Dette skal i sin tur kan gi grunnlag for ytterligere lønnsomhet og enda smartere løsninger. Det handler om å starte en god sirkel.

Med i den gode sirkelen finnes også det sosiale aspektet. Trygghet for ansatte, en lønn å leve av, regler og internkontroll for HMS osv. De menneskelige ressursene i næringen danner forutsetninger for lønnsomhet, som danner forutsetninger for smarte løsninger og innovasjon, som danner forutsetninger for en drift med mist mulig klima, miljø og naturpåvirkning. Sirkelen er lukket. Bærekraftaspektene resirkuleres.

Et eksempel her er produksjonen av tomat i veksthus. Tomatproduksjon er tradisjonelt gjort i veksthus, i Norge. Man har dyrket i sesong og benyttet sollyset til å produsere tomat. Dette har gitt avlinger på rundt 40 kg tomat/m2. Til sammenligning ligger det i Spania på 8,5 kg. I Nederland ligger gjennomsnittet på 51 kg/m2.

I dag produseres tomat hele året, under vekstlys og man oppnår avlinger opp mot 150 kg/m2. Bare de siste årene har man også begynt å investere i LED-vekstlys og dette i kombinasjon med nok CO2 kan dytte avlingene opp mot 200 kg/m2, samtidig som man sparer energi til lys. Dette gjør at helårsproduksjon av tomat kun slipper ut 0,6 kg CO2 pr kg tomat (inkl. frakt). For import av spanske tomater ligger tallet på 1,2 kg (inkl. frakt), og for Nederland over 2 kg CO2/kg tomat. Gjennomsnittet for norsk tomatproduksjon har falt med over 50 % siden 2010 og ligger nå på rundt 1,5 kg CO2/kg tomat. I tillegg er vannforbruk og gjødselforbruk kraftig redusert i veksthusproduksjon sammenlignet med tomatproduksjonen i Spania, som foregår på friland. Disse tomatene er ofte vannet med grunnvann eller avsaltet vann. I norsk tomatproduksjon benyttes det i stor grad kun biologisk plantevern og næringen jobber med å konvertere de siste andelene med fossil energi til fornybare kilder til varme og CO2. Fordi tollvernet er så svakt er det vanskelig å ta ut merpris i markedet og klima- og miljøvennlig norsk produksjon taper mot importen. De tiltakene næringen kan benytte seg av er avhengig av lønnsomheten og denne markedssituasjonen setter derfor sterke begrensninger til hva næringen kan gjøre videre. Hvordan jobbe med bærekraft er og blir dermed et sterkt politisk spørsmål, men må basere seg på konkrete målsettinger som forbedrer situasjonen når det gjelder utslipp, miljøpåvirkning og sosial bærekraft.

Tema og innhold i Bærekrafthåndboken tar utgangspunkt i FAO rapporten: The State of the World’s Biodiversity for Food and Agriculture og Grøntutvalgets rapport: Grøntsektoren mot 2035 – sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk. – Med mål om å favne alle de tre aspektene ved bærekraft.

Med prosjektet ønsker vi spesielt å bidra til å nå FNs bærekraftmål nr. 7, 13, 14, 15 og 17.

  • Bærekraftsmål nr. 7: Veksthus bruker store mengder energi, men næringens energiforbruk er allerede 67 % fornybart. Vi skal fremover øke denne andelen.
  • Bærekraftsmål nr. 13: Norsk gartneri- og hagebruksnæring kan bidra på veldig mange måter når det kommer til å skape gode kretsløp hvor ressurser kan resirkuleres og forbli i kretsløpene. Å skape gode og varige kretsløp er viktig skal vi klare å stoppe klimaendringene.
  • Bærekraftsmål nr. 14 og 15: En bærekraftig agronomi vil bidra til bedre jordliv, biologisk mangfold, mindre bruk av plantevernmidler, redusert bruk av gjødsel og avrenning til vassdrag.
  • Bærekraftsmål 17 handler om å dele informasjon. En viktig del av en verdensomspennende bedring av bærekraftige mål, er deling av kunnskap og informasjon. Over tid er dette blitt kanskje det viktigste punktet vi kan bidra med, både nasjonalt og internasjonalt. Bærekrafthåndboken er vårt beskjedne bidrag i dette store målet.


Bærekrafthåndboken er et prosjekt støttet gjennom klima- og miljøprogrammet hos Landbruksdirektoratet og løper fra 2020-2023.

Redaksjonen i Norsk Gartnerforbund